Da er vi kommet til Yerevan, Armenia. Det var en times kjøring fra Tbilisi til grensen. Det å komme ut av Georgia gikk greit. Det var passkontroll pluss en kontroll av at ingen av forseglingene var brudt. 

Når vi kom til grensekontrollen Armenia så alt tilsynelatende greit ut. Ingen kø. Frem til passkontrollen gikk alt greit. Men så kom det en person i uniform og kikket inn i bilen. Og en til. Og enda en. Til slutt så det ut som hele vaktstyrken fikk noe å interessere seg for.

Og eventyret startet. Først mått vi innom en bilhangar for gjennomsøking av bilen. Deretter måtte vi skrive ned alt vi hadde i bilen. Så var det til x-ray av bilen. Så skulle den veies. Til slutt ble bilen plombert. Deretter måtte noen papirer ordnes. Vi hadde frem til nå vært innom minst fem ulike kontrollposter og hus. 

Så måtte vi til en spedisjonsagent for å få tollpapirer på bil og utstyr. Og det tok tid… lang tid… Så måtte vi betale litt. 20 dollar til agenten og 80 dollar som var kontroll og stempling av toll og spedisjonsdokumenter, veiavgift og mange avgifter vi ikke helt forstod noe av. Vi hadde også en hyggelig prat med tollsjefen inne på kontoret hans. Dvs vi antok det var en hyggelig prat. Han snakket bare lokalt språk som vi ikke forstod noe av. Etter ytterligere besøk på noen kontorer til hadde vi alle papirer vi trengte for å komme inn i Armenia. Så var det bare å få kjøpt seg forsikring. Etter tre timer og 140 dollar fattigere var vi inne i Armenia. 

Armenia er Volga og Lada landet. Ikke utpreget rallykjøring selv om noen forsøkte seg. Kjøreturen til Yerevan gikk gjennom et fantastisk landskap. 

Så kom vi til selve sentrum og skulle finne et hotell. I denne prosssen ble Ambus skadet. En litt for ivrig drosjesjåfør tok innersvingen i en brå høyre sving. Noe han ikke skulle ha gjort. Hele venstre forskjermen ble revet av. Ambus derimot fikk bare en liten ripe. 

Men det ble et stort oppstyr. Flere drosjesjåfører kom til stede. Eieren av drosjeselskapet dukket opp. Representant for vår forsikringsagent dukket opp. Tilsvarende for motparten. Og politiet kom med fulle sirener og blålys.

Så kom dilemmaene. Om politiet skulle avgjøre saken ville det ta fem til ti dager å få en rettslig beslutning. Var det vi som fikk tilkjent erstatning måtte vi vente i inntil 20 dager på å få pengene. Var det motparten som fikk tilkjent erstatning ville det ta enda lengre tid. Politiet vil beholde passene våre i den perioden inntil alt var avklart. Noe som i praksis betød at vi var strandet i Armenia inntil en beslutning ble tatt.

Problemet vårt var at vi må til Iran i morgen og har ikke tid til å vente i Armenia i flere dager. Til slutt ble vi enige om at vi erkjente skyld, vårt forsikringsselskap måtte ut med 100 dollar og vi kan reise ut av Armenia når vi vil. Totalt sett en god løsning for alle parter.  Se bilder på facebook siden vår.