Da har vi kommet frem til Tbilisi, Georgia. Vi kjørte ca 45 mil og brukte ca 10 timer på turen inklusive grenseovergang og lunsj. Samt en kort kaffepause på en drive-in coffee.
Ryktene er helt sanne – bilistene i dette landet kjører som om de alle er deltagere i rally Georgia. Jo eldre og dårligere stand bilene er jo verre kjører de – forbikjøringer som foretas hjemme er barnematen i forhold til her.
Det er mye politi langs veien men det ser ikke ut til å hjelpe noe særlig selv om mange blir stoppet. Av en eller annen grunn vet de som bor her hvilke politibiler de ikke trenger å ta hensyn til for selv politiet blir forbikjørt av rally deltagerne.
Når det gjelder å komme ut av Tyrkia var vi litt spente – ref det vi skrev om en potensiell bot i forrige innlegg. Først kom vi til en luke. De skulle se passene. Neste luke var litt verre. Der stod det en uniformert fyr utenfor boden og leste opp bilnummeret for han som satt inne. Nå kommer boten tenkte vi men vi ble bare vinket videre. Så kom vi til luke nummer tre. Der skulle de ha vognkort og passene. Han i luka så litt morsk ut men der ble vi også vinket videre. Så bar det avgårde til luke nummer fire. Men der var det bare toll behandling så ingen problemer der heller. Så var vi da i ingenmannsland mellom Tyrkia og Georgia.
Neste steg var å komme seg inn i Georgia. Rett før passkontrollen ble vi bedt om å stoppe og de åpnet alle dørene til Ambus. Tollerne ble nok grepet av stundens alvor da de så hvor mye utstyr det var mulig å få inn i en ambulanse. De ba oss åpne noen esker samt åpne noen av pakkene – blant annet noen av omleggingssettene.
Etter en kort diskusjon tollerne i mellom ble vi bedt om å rygge og kjøre inn i et hjørne under et overbygg. Der ble vi bedt om å vente mens de diskutere hvordan de skulle forholde seg til utstyret. Vi ble stående alene en stund – så kom tollerne ut og skulle forkynne beslutningen. Som var: dere må skrive under på et tolldokument og vi plomberer bilen bortsette fra den delen dere sitter i. Da var det bare å ta ut det vi trengte for et par netter for plomberingen må være intakt til vi kjører ut av Georgia. Totalt sett ble det en svært god løsning for alle parter. Skulle ønske de hadde vært like løsningsorienterte i Serbia også.
Tbilisi er en fantastisk fin by med mye god mat og drikke. Byen er vel verdt et besøk og det er et hyggelig prisnivå.
I morgen setter vi kursen for Yerevan, Armenia.