Usbekistan har vist seg fra sin beste side.  Bra vær, til dels greie veier (dvs uten de aller største hullene i veidekket), grønnere og mer frodig landskap enn Turkmenistan (som stort sett var ørken) og det er mer vennlige mennesker her enn nabolandet.  Det virker for oss som samfunnet er mer åpent, innbyggerne kan drive mer handel, de ser mer fornøyde ut og det ser ut til at de aller fleste har en god levestandard.  Russiskpreget er mindre dominerende og de jobber hardt for å få vekk den russiske arven.

Bukhara er den minste av de tre byene vi besøker.  Bukhara er også den eldste og har en godt bevart gamleby.  Vi fant et greit hotell rett ved inngangen til gamlebyen og benyttet ettermiddagen frem til middag å vandre gatelangs.  Middagen ble inntatt utendørs ved torget i gamlebyen i fine omgivelser med fontener, trær, og «live music».

Vi inntok en sen frokost dagen etter og kjørte til Samarkand.  Kjøreturen som var estimert til tre timer tok oss nærmere seks.  Delvis på grunn av dårlig veidekke og veiarbeide som ga en lavere snitthastighet, men også fordi vi tok det med ro på turen.  Vi stoppet også ved et familiekjøkken for lunsj der vi blant annet spiste «Chicken tabaka».  Alt vi spiste var ikke ferdiglaget på forhånd så det ble en flott lunsj på rundt 1.5 time med «fersk» mat.

På veien til Samarkand ble vi stoppet to ganger på politiposter for registrering at vi hadde passert.

Samarkand er en litt større by, med noe blokkbebyggelse.  Det er ingen gamleby på samme måte som i Bukhara men det er godt bevarte moskeer og mausoleer.  Flere trivelige parker med fontener og det var også en musikk fontene som fungerte i takt med musikken som ble spilt.

Når vi ankom hotellet i Samarkand kom en nederlender bort til oss.  Det viste seg å være et nederlandsk ektepar på vår alder som skal kjøre til Mongolia med teamnavn Fried Tomato.  De fortalte at de nesten ikke hadde diesel igjen.  Vi hadde også hørt på forhånd at diesel kunne være et problem i Usbekistan.  Imidlertid hadde vi sett flere bensinstasjoner med skiltet «Dizel» så vi har tenkt at det å få tak i diesel kan ikke være noe problem.  Ekteparet sa at selv om det står skilt så er det ingen stasjoner som har diesel.  De hadde imidlertid via resepsjonisten på hotellet fått tak i en gårdbruker som var villig til å selge diesel (selvsagt med med god fortjeneste med den prisen han skulle ha).  For å være sikre på at vi ikke gikk tom i diesel hang vi oss på og kjøpte 35 liter.

Team Ambus og Team Fried Tomato avsluttet kvelden på en flott restaurant i Samarkand med det velklingende navnet «Samarkand». 

Neste dag benyttet vi formiddagen til å slappe av på terrassen på hotellet. Nederlenderne kom innom for å slå av en prat før de reiste av gårde i retning Tashkent for deretter å kjøre inn i Kazhakstan. Det er tre timers kjøretur til Tashkent på forholdsvis gode veier så dette er en av de få dagene vi har hatt veldig god tid. 

På vei til Tashkent stoppet vi for lunsj. Vel fremme bestemte oss for å overnatte på Tashkent Palace hotell.  Hotellet er mer luksuriøs enn det vi har overnattet på tidligere men etter tre uker på veien med overnatting på steder hvor badet så vidt henger sammen, rom vi deler med mus og lignende fant vi ut at dette var velfortjent.  I tillegg er det svømmebasseng og det var nydelig å dukke kroppen i vann etter mange dagers kjøring i varme og til dels støvete ørken og støvete veier.

Tashkent er hovedstaden i Uzbekistan og bærer en del preg av å ha vært russisk.  Imidlertid er det mange store parker og fontener som gjør at man ikke får det tradisjonelle slitte murhus bildet i byen som i mange russiske byer.

På kvelden hadde vi middag på en koreansk restaurant. Vi tok oss råd til Mojito (midt på treet), et par øl og en whisky i hotellbaren. 

Så da er vi klare for å reise ut av Uzbekistan i morgen og inn i Tadsjikistan.  Så får vi se hvilke prøvelser det innebærer spesielt ut av Usbekistan uten noen som helst form for tollpapirer.