Mashhad, Iran

I utgangspunktet er etappen Chalous-Mashhad å anse som en transportetappe. Vi er nå på vei til Turkmenistan og har en siste overnatting i Iran før grenseovergangen.

I går når vi ankom Chalous skulle vi se etter et hotell. Vi kom ganske sent og det var ikke lett å finne hotell i mørket så vi brukte litt tid på å lete. Mens vi stod i et lyskryss kom medlemmer fra den lokale motorsykkel klubben opp på siden av oss og ønsket oss velkommen og lurte på hvor vi kom fra. Vi benyttet anledningen til å spørre om de visste om et hotell. De diskuterte litt seg imellom så ba de oss følge etter. Det var helt tydelig at dette var gutta som eide byen. De la seg slik at de hindret annen trafikk i å forstyrre «kortesjen». Etter å ha kjørt i 15 minutter kom vi til et hotell på nordsiden av byen i retning kysten som vi aldri i verden hadde greid å finne selv.

Vi gikk ut av bilen for å takke og lederen av gjengen ønsket oss velkommen «to my city». Vi ble også invitert «to his place» hvor vi kunne få det vi ønsket av mat, kaffe, øl og lignende. Når det gjelder alkohol fikk vi vite i Teheran at alle som vil drikke alkohol har tilgang enten via bekjente eller egen produksjon.

En annen ting som er spesielt for Iran i forhold til de andre landene vi har kjørt gjennom er alle radarkontrollene. Kontrollene foregår så ofte at nær sagt alle byer og tettsteder (som ligger på rekke og rad) med respekt for seg selv har en eller flere politibiler stående med laserutstyr.

Etter å ha betalt hotellet i Chalous var vi nå tomme for iranske penger. Vi bestemte oss for å veksle dollar i den første større byen vi kom til – Gorgon. Gorgon er en forholdsvis stor by med rundt 300.000 innbyggere og et forholdsvis livlig bybilde. Vi stoppet ved den første banken vi så men de kunne ikke hjelpe oss. De ga oss derimot en anvisning til hvor vi kunne finne et vekslingskontor. Det var ikke like lett å følge anvisningen – spesielt kombinert med mye trafikk med biler, motorsykler og gående overalt i gatene på kryss og tvers. Etter å ha kjørt noen runder stoppet vi ved en ny bank. De ga oss mer utfyllende instrukser i forhold til den vi allerede hadde fått. Ved å benytte den nye reviderte instruksen kom vi et skritt nærmere målet – men ikke helt. Vi stoppet ved noen yngre menn og spurte om videre veibeskrivelse. Det endte med at det til slutt stod 10 personer rundt bilen som gjerne ville hjelpe oss med å finne veien. Og vekslingskontoret var 100 meter opp i gata. Vi fikk en mye bedre kurs på vekslingskontoret enn på svartebørsen så nå blir alt som utgangspunktet var rimelig enda rimeligere.

Uheldigvis fikk Ambus en bulk til – det var en som kjørte inn i oss bakfra – så bakdøra fikk gjennomgå litt. Kun kosmetisk så vi gjorde ikke noe med det. Som trøst fikk Ambus påfyll. Nå vet vi hvilke bensinstasjoner som har diesel og vi vet at vi må låne drivstoffkort. Så denne gangen gikk dieselpåfyllingen svært greit. Med en bedre kurs og bedre forhandlingsevner er vi nå nede i litt over en krone literen.

Turen til Mashhad gikk greit gjennom et varierende landskap, alt fra sletter til fjell og fra skog til ørken. Riktignok var det en lang etappe på godt iver 70 mil så vi kjente det i kroppen når vi nærmet oss Mashhad.

På turen ser vi mange iranere som sitter på pledd ute og spiser – enten bak bilen eller i skjul av noen trær til tross for ramadan. Men de er ikke så godt skjult så det er lett å få øye på de. Vi lærte av Farhad i går at det er en rekke unntak fra fasten. Barn og unge trenger ikke faste, de som har en sykdom eller en tilstand som gjør det helsefarlig å faste er unntatt samt reisende er unntatt. Begrepet reisende er det nok mange som forholder seg til og som gjør at de kan ta unntak fra fasten.

Vi hadde lagret en adresse på GPS’en til et hotell i Mashhad. Det gjør det mye enklere å finne frem i byen ved å ha noe å navigere etter. Dagen i dag er den tredje sørgedagen for imamen som døde på 1400-tallet. Totalt sett var det mer enn en og en halv million mennesker som skulle delta i sørge seremonien. I praksis betyr det at de aller fleste sitter i eller rundt byens moske og hører på opplesning av 100 utvalgte sider av koranen. De har egne hefter og følger med eller prater/synger med han som leser teksten over høyttaleranlegget fra moskeen. Når vi ankom Mashhad var alle på vei til moskeen enten gående, i biler eller på motorsykkel. Det var det sanne kaos og enkelte gater var avstengt. Vi valgte da å ta noen snarveier som ledet oss inn i smug som allerede var trange nok for Ambus så kom alle menneskene og bilene som hadde parkert i tillegg. Flere steder var gaten helt stengt og vi måtte rygge for å snu eller kjøre ned gjennom andre smug. Det var nok mange som fikk noe å prate om etter manøvreringene vi hadde. De to første hotellene vi forsøkte var full booket – på det tredje hadde vi mer flaks. Der fikk vi i tillegg parkert Ambus bak hotellet på en sikker parkering.

Etter middag gikk vi en runde rundt moskeen og kikket litt. Vi traff en hyggelig fyr som fortalte oss litt om denne viktige dagen i shia-muslimenes liv. Han anbefalte oss å få en omvisning i moskeen i morgen tidlig så vi skal forsøke å få med oss det.

Når vi gikk rundt og kikket tok vi noen bilder og videoer. Plutselig var det to sivilkledde morske menn med propp i øret som tok tak i oss. Det viste seg å være det iranske sikkerhetspolitiet. De tok et godt grep i oss og tok med oss til et roligere hjørnet av en bygning. Der ville de se på bildene/videoene vi hadde og vi måtte slette alle der det var med politi eller andre myndighetspersoner. For så vidt greit det – det gikk i rolige og høflige former. Det store spørsmålet i ettertid er om de har observert oss/fulgt etter oss. Dersom sikkerhetspolitiet har gjort det har de fulgt etter oss bare er i Mashhad, på hele turen eller på andre deler av reisen gjennom Iran.

Nå har vi lagt en plan for morgendagen og det blir spennende å krysse grensen til Turkmenistan.